onsdag 20. april 2016

Regjeringen presenterte sist fredag Stortingsmelding nr. 27



Sist fredag gjennomførte samferdelsminister Kjetil Solvik Olsen og kommunalminister Jan Tore Sanner en presentasjon av Storgingsmelding nr. 27 - "Digital agenda for Norge". Meldingen presenterer regjeringens hovedmål og hovedprioriteringer i IKT-politikken.
Jeg har foreløbig ikke finlest meldingen og kommenterer kun fra presentasjonen jeg nettopp har benyttet halvannen time fra sofakroken på å orientere meg om.

Etter å ha brukt mer enn halve livet på og i informasjonsteknologiens hverdag er det med stor interesse jeg følger innleggene.

Jeg skal ikke gi noen politiske karakteristikker selv om dette for de fleste er det mest interessante sett fra et tabloid perspektiv.

Kommunalministeren redegjorde først og fremst for betydningen av digitaliseringen innen offentlig sektor, men poengterte også betydningen av samspillet mot privat sektor. Har man levd en stund i den teknologiske hverdag, vet man at dette er gammelt nytt, og en kan spørre; Har det skjedd noe? Svaret er ja.  I 2010 var det i følge Sanner 20 millioner innlogginger på ID-porten. I 2015 er tallet 70 millioner. De offentlige tjenestene er blitt mer digitalisert. I dag kommer staten automatisk hjem til Ola og Kari Normann med både selvangivelse og skattekort.  Datatilsynets sjef Bjørn Erik Thorn stilte da også spørsmål om den økende automatiseringen av digitale tjenester gjør befolkningen sløvere?  Til dette svarte kommunalministeren at den teknologiske utviklingen og hverdagen allerede er her og det er opp til den alltid kritiske, søkende norske befolkning å forholde seg til valgfrihetene. Vi er imidlertig langt fra best i den europeiske digital-klassen, og må derfor videre.  Stortingsmeldingen sier også at det skal legges til rette for samvirke med europeiske løsninger. Er dette en mulighet eller en trussel? Vil vi om noen år være "dumme konsumenter" og ikke "innovative produsenter" av IKT-løsninger og tjenester? Jeg lar spørsmålet hvile.

Sanner hadde to hovedbudskap med St.meldingen: 1) skape en enklere hverdag for brukerne (private og bedriftene), 2) bidra til mer verdiskapning.  I denne streben er det også viktig å skape trygghet og ivareta personvern. Samtidig må man ikke skape digitale klasseskiller. Veiledning må gis, både i skolen, til befolkningen gjennom f.eks. bibliotektjenesten og ikke minst må lederne gis strategisk IKT-kompetanse. Det siste er gode ord, men man kan undres hvorfor dette fortsatt er brennaktuelt etter som BI-professor Petter Gottschalk i sin bok "IT-ledelse for kunnskapsbedrifter" allerede i år 2000 løftet problemstillingen. I mange organisasjonskart finner vi fortsatt IT-sjefen plasset som en underordnet del av administrasjons- eller økonomiavdelingen. Altså som en kostnads- og ikke strategisk plassert funksjon i bedriften. Har lederutdanningene på høgskolene og universitetene glemt den teknologiske utviklingen?

Samferdselsministeren innledet på miniseminaret med å referere fra en studietur i England. Ofte når politiker kommer på besøk blir innovative og kanskje ikke dagens eksisterende løsninger presentert. Det er likevel interessant at Solvik-Olsen trekker frem teknologi knyttet til førerløse biler, kjøretøy som kommuniserer og utveksler informasjon med omverdenen slik at man dermed kan skape en tryggere ferdsel. Vi kan selvsagt fnyse av dette på lik linje med de som fornekter el-bilen som er kommet fordi store deler av jordas befolkning ikke kan eller vil puste i eksos. Poenget er at den teknologiske utviklingen går sin gang og skaper nye og ukjente muligheter. I dag trenger vi f.eks. ikke å klistre oblaten på nummerskiltene på bilene. Statens Vegvesen vet allerede etter noen sekunder etter avfotografering av nummerskiltet på bilen om du har betalt årsavgiften og forsikringen.  Det er også en mulighet for at vi om noen år kan finne ubetjente flyplasser både hva gjelder bemanning i tårnet og i brøytebilene som skal holde rullebanen fri for snø og andre fremmedlegemer. For mange en utenkelig situasjon, men skulle det likevel åpne for nye muligheter og utdanningsvalg for de som skal betjene? Et annet moment som samferdselsministeren trakk fram er infrastrukturen. Vanligvis er det veier, jernbane og flytrafikk vi forbinder med dette. Det er vel ingen som i 2016 vil fornekte data- og telelinjer, herunder fibeoptiske, som en av de mest betydningsfulle deler av den norske infrastrukturen, noe Solvik-Olsen poengterte.

Det gjenstår å se utfallet av stortingsmeldingen. Regjeringens talspersoner, herunder statsekretær Pål Schaffy inviterte ydmykt til innspill, så her er det bare å trå til. Utfordringen er vel at den teknologiske utviklingen ikke kan vedtas, men ved hjelp av innovative, kreative og kunnskapsrike krefter, kan det fort være mulig å være med å skape den. Det er i neste omgang da et spørsmål om hvilke satsingsområder som vinner fram og hvem som har evne og vilje til å betale.

Referanser:
St.mld. nr. 27 :

Ingen kommentarer: