Sist fredag gjennomførte samferdelsminister
Kjetil Solvik Olsen og kommunalminister Jan Tore Sanner en presentasjon av
Storgingsmelding nr. 27 - "Digital agenda for Norge". Meldingen presenterer regjeringens hovedmål og
hovedprioriteringer i IKT-politikken.
Jeg har foreløbig ikke finlest
meldingen og kommenterer kun fra presentasjonen jeg nettopp har benyttet
halvannen time fra sofakroken på å orientere meg om.
Etter å ha brukt mer enn halve livet på og i informasjonsteknologiens hverdag er det med stor interesse jeg følger innleggene.
Jeg skal ikke gi noen politiske
karakteristikker selv om dette for de fleste er det mest interessante sett fra
et tabloid perspektiv.
Kommunalministeren redegjorde
først og fremst for betydningen av digitaliseringen innen offentlig sektor, men
poengterte også betydningen av samspillet mot privat sektor. Har man levd en stund
i den teknologiske hverdag, vet man at dette er gammelt nytt, og en kan spørre;
Har det skjedd noe? Svaret er ja. I 2010
var det i følge Sanner 20 millioner innlogginger på ID-porten. I 2015 er tallet
70 millioner. De offentlige tjenestene er blitt mer digitalisert. I dag kommer
staten automatisk hjem til Ola og Kari Normann med både selvangivelse og
skattekort. Datatilsynets sjef Bjørn
Erik Thorn stilte da også spørsmål om den økende automatiseringen av digitale
tjenester gjør befolkningen sløvere? Til
dette svarte kommunalministeren at den teknologiske utviklingen og hverdagen
allerede er her og det er opp til den alltid kritiske, søkende norske befolkning
å forholde seg til valgfrihetene. Vi er imidlertig langt fra best i den
europeiske digital-klassen, og må derfor videre. Stortingsmeldingen sier også at det skal
legges til rette for samvirke med europeiske løsninger. Er dette en mulighet
eller en trussel? Vil vi om noen år være "dumme konsumenter" og ikke
"innovative produsenter" av IKT-løsninger og tjenester? Jeg lar
spørsmålet hvile.
Sanner hadde to hovedbudskap med
St.meldingen: 1) skape en enklere hverdag for brukerne (private og bedriftene),
2) bidra til mer verdiskapning. I denne
streben er det også viktig å skape trygghet og ivareta personvern. Samtidig må
man ikke skape digitale klasseskiller. Veiledning må gis, både i skolen, til befolkningen
gjennom f.eks. bibliotektjenesten og ikke minst må lederne gis strategisk
IKT-kompetanse. Det siste er gode ord, men man kan undres hvorfor dette
fortsatt er brennaktuelt etter som BI-professor Petter Gottschalk i sin bok "IT-ledelse
for kunnskapsbedrifter" allerede i år 2000 løftet problemstillingen. I
mange organisasjonskart finner vi fortsatt IT-sjefen plasset som en underordnet
del av administrasjons- eller økonomiavdelingen. Altså som en kostnads- og ikke
strategisk plassert funksjon i bedriften. Har lederutdanningene på høgskolene og universitetene
glemt den teknologiske utviklingen?
Samferdselsministeren innledet på
miniseminaret med å referere fra en studietur i England. Ofte når politiker
kommer på besøk blir innovative og kanskje ikke dagens eksisterende løsninger
presentert. Det er likevel interessant at Solvik-Olsen trekker frem teknologi
knyttet til førerløse biler, kjøretøy som kommuniserer og utveksler informasjon
med omverdenen slik at man dermed kan skape en tryggere ferdsel. Vi kan
selvsagt fnyse av dette på lik linje med de som fornekter el-bilen som er
kommet fordi store deler av jordas befolkning ikke kan eller vil puste i eksos.
Poenget er at den teknologiske utviklingen går sin gang og skaper nye og
ukjente muligheter. I dag trenger vi f.eks. ikke å klistre oblaten på nummerskiltene
på bilene. Statens Vegvesen vet allerede etter noen sekunder etter avfotografering
av nummerskiltet på bilen om du har betalt årsavgiften og forsikringen. Det er også en mulighet for at vi om noen år
kan finne ubetjente flyplasser både hva gjelder bemanning i tårnet og i
brøytebilene som skal holde rullebanen fri for snø og andre fremmedlegemer. For
mange en utenkelig situasjon, men skulle det likevel åpne for nye muligheter og
utdanningsvalg for de som skal betjene? Et annet moment som
samferdselsministeren trakk fram er infrastrukturen. Vanligvis er det veier,
jernbane og flytrafikk vi forbinder med dette. Det er vel ingen som i 2016 vil
fornekte data- og telelinjer, herunder fibeoptiske, som en av de mest
betydningsfulle deler av den norske infrastrukturen, noe Solvik-Olsen
poengterte.
Det gjenstår å se utfallet av
stortingsmeldingen. Regjeringens talspersoner, herunder statsekretær Pål Schaffy
inviterte ydmykt til innspill, så her er det bare å trå til. Utfordringen er
vel at den teknologiske utviklingen ikke kan vedtas, men ved hjelp av
innovative, kreative og kunnskapsrike krefter, kan det fort være mulig å være
med å skape den. Det er i neste omgang da et spørsmål om hvilke satsingsområder
som vinner fram og hvem som har evne og vilje til å betale.
Referanser:
St.mld. nr. 27 :
St.mld. nr. 27 :

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar