Da jeg tjente konge og fedreland i militæret helt på tampen av 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene, hersket det fred og fordragelighet i riket. 25 år etter andre verdenskrig slikket noen enda sårene, mens andre hadde begynt forsonings- og tilgivelsesprosessen. Etterkommerne etter nazi-Tysklands barbarer som iført symboler av hakekors og dødningehoder hadde okkupert og plyndret andres frihet og i noen tilfeller slaktet millioner av mennesker på bestialsk vis, ble våre allierte og venner. Selv fikk jeg sammen med flere medelever undervisning i tysk på ungdomsskolen. Ingen var i nærheten av å beskylde oss for å være nazister. Så var det heller ingen av oss som bar hakekors.
Jeg var likevel medlem av Fantomet-klubben og hadde en amulett med Fantomets gode og onde merke. Men Fantomet var tegneseriefiguren over alle tegneserifigurer som ivaretok rettferdighet og nedkjempet de onde, så symbolikken i hans dødningehode oste av godhet.
Under militærtjenesten hadde vi mange symboler. Ett av dem var logoen til pilsens venner. Noen hadde midtside-piken fra ukebladet Alle Menn oppslått på veggen på rommet.
Det største fiendesymbolet var den russiske bjørnen som vi nesten kunne føle pusten av
der den holdt sitt enorme gap med kjempesvære huggtenner over Kola-halvøya og nordområdene. Mange tenkte nok at dersom beistet slår den ene labben inn over Finnmarksvidda, vil det hjelpe lite med viking-hjelm og sverd. Andre ville nok satt bajonetten på AG-3 pipa og skreket ut:
"LEVE KONGEN! - LEVE FEDRELANDET!" for deretter å storme mot fienden. Heldigvis fikk jeg ikke oppleve et slikt scenario. Gamle-karan Reagan og Gorbatsjov tok til vett og fritok oss fra meningsløse kampbrøl som jeg sikkert også hadde kommet til å benytte meg av dersom fedrelandet var blitt utsatt for angrep.
Nye 25 år er forlengst passert og utviklingen har ikke stoppet. Hollywood og teknologi har underholdt oss med krigshandlinger og kampbrøl i timevis hvor vi både har kjent at adrenalinet har boblet når de onde har fått sine hoder hugget av, og sympatiens glede har fylt oss nesten som i en sexuell orgasme når våre helter har utbrutt seiersbrølet etter å ha unngått et kobbel av spyd- og kulespisser. Vi har likevel kunnet puste lettet ut når rulleteksten har startet og kinolyset har blitt slått på. Ahh, hvor det er godt med en røyk etterpå. Hele handling var jo på film og i den virtuelle verden.
Tilbake til en fredelig hverdag? Langt derifra. Tilbake til virkeligheten der sannsynligvis mange flere mennesker enn de som deltok i 1940 daglig får kjenne på kroppen effekten av meningsløs lemlestelse og voldtekter der bomber og granater suser forbi ørene på vettskremte sivile mens rungende kampbrøl ljomer. Slike scener er noe vi etter hvert er blitt vant til å få servert gjennom TV-skjermen. For oss foregår det jo på den andre siden av jordkloden eller i Hollywood og da kan vi jo ha et avslappet forhold til elendigheten, men hvilket forhold vil de millioner av mennesker som vokser opp i dette etter hvert få til vår del av verden?
Siden vi ikke lenger har den russiske bjørnen hengende over oss, skal vi selvsagt som verdens rikeste nasjon delta med innsats for å bevare freden som vi vant i 1945. Tiden etter at jeg leverte inn kongens klær har forandret seg og i samlet flokk utgjør sikkert dagens fiender en mye større trussel enn de gamle bolsjevikerne?
Joda, guttene våre er nok nødt til å "være med på leken" og lære seg kampbrøl dersom de skal ivareta overlevelsesevnen. Da er det betryggende at vi bruker noen hundre
millioner kroner årlig på å lage svære treningsleirer for dem her hjemme slik at de er rustet for oppgaven når de skal reise ut. Dessverre kommer noen av dem hjem i likposer, dog med symbolstempelet "HELT" som sikrer at deres ettermæle er ivaretatt. Bare så synd at de
selv ikke får anledning til å se hvor flinke vi synes de har vært, og at noen av deres pårørende sitter igjen i bunnløs sorg.
Det store spørsmålet er hvor lenge dette skal pågå? Når kommer en ny Reagan og en ny Gorbatsjov? Og hva om vi brukte noen kroner ekstra på å lage treningsleirer for mannskaper i Norge som skal være med på å redde liv?
