Jeg har noe å skjule

Mai 2011 er historie og nå er vi et stykke inne i juni. Mange viktige og interessante aktiviteter både borte og hjemme de siste 30 døgn. Likevel kan man ikke unngå å bli "revet med" i flimmer-samfunnets mengder av oppslag som publiseres i mediekanalene. Mulig det skyldes alderen men det er ikke like lett å gjøre en oppsummering av "Hva var det egentlig som skjedde den siste måneden og som var betydningsfullt?". Krigen vi er med på i Libya og Afghanistan, uro i Yemen og Syria, statsminister Jens Stoltenbergs andefamilie, midnattsolformørkelse, bomringen rundt Harstad, arrestasjonen av Radko Mladic for ikke å snakke om alle fotballkampene? Og hvor er det blitt av Mullah Krekar, Maria Ameli, Arne Treholt, Liu Xiabo og gruvearbeiderne i Chile?
Ikke minst er statusoppdateringene som mine venner på Facebook publiserer også en utfordring å henge med på. Jeg har registert at det har foregått en debatt om dette på bakgrunn av en artikkel i Harstad Tidende, hvor en journalist la seg i kast med å analysere mellom linjene. Mulig han traff spikeren på hodet til noen, og hva er vel mer artig enn å more seg på andre sin bekostning? Reaksjoner ble det ihvertfall.
For egen del synes jeg det handler om hvordan jeg som mottaker av budskapene velger å forholde meg til dem. Kunsten er å velge bort noen innlegg og for all del; jeg forsøker å styre bort fra og irritere meg over facebook-venners (og noen ganger mine egne) statusoppdateringer. På samme måte som jeg skjuler en del innlegg i min tilpassede rss-feed, skjermer jeg meg fra å få med meg absolutt alt, men det er søren ikke så lett, eller hva?