Min Sommer - ved Mare Maggiore

Et sommerkåseri i agurktiden.

Lengter etter ferie

Den nord-norske sommeren fikk i år "Flying start" hva angår vær og nasjonalromantisk idyll gjennom TV-programmet om Hurtigruta minutt for minutt. Ingen plass på jorden er bedre enn nettopp her - i Nord-Norge - om sommeren - når sola skinner - før mygga klekkes - og før den ordentlige ferien starter - og sommeren kommer for alvor - i juli en gang. Mandag ligger høytrykket over Kola i følge den siste værmeldingen.

Soloppgang over Arnøya

Så lengter vi likevel til å sette oss på flyet og dra mot sørlige breddegrader.  Og hva er det vi søker? Sol og varme selvfølgelig. Bort fra det dagligdagse. Badeliv, opplevelser, god mat og drikke, shopping og for de unge med mest natt-energi kreves det sikkert air-condition på hotellrommet dagen derpå, eller en dag under parasollen på stranden - nært sjøen - med håp om mye vind.

Flere tusen nordmenn skal i sommer til Hellas - landet som så og si er økonomisk konkurs i følge mediene - der generalstreiker og demonstrasjoner herjer, hvilket sannsynligvis innebærer mange forsinkelser, køer og mangel på viktige varer og tjenester. Nåvel, - det blir sikkert solfylte og varme dager og mange opplevelser for den som reiser dit.

Til Pontus Euxinus

Og tro nå bare ikke  at jeg er misunnelig. Jeg har nemlig selv fått unnagjort en ukes tur til det søte liv - denne gang til Pontus Euxinus (lat. "Det gjestmilde hav") eller Svartehavet som vi sier på norsk. Bulgarias solfylte strender kan gjerne sammenlignes med hvilken som helst sydlandsk idyll - nå snakker jeg om sol, strand og vann - som gir en D-vitaminhungrig nordlending rikelig dosering i løpet av den tilmålte ferietiden. Egentlig synes jeg den er ujevnt fordelt - dosen - sett året under ett.

En etterlengtet flyreise

Siden jeg ikke er så veldig begeistret for svette og lange timer i transit på Gardermoen - gjerne med en fordyrende overnatting fordi utreise til charter-turer som oftest skjer ved halvseks-tiden om morgenen - og det går ikke fly hjemmefra om natta - så velger jeg direkte charter fra Evenes. Fort ut - fort hjem - når ferieturen er over. Ved den hjemlige flyplassen får jeg også konstatert at tax-free butikken har de nødvendige varene som jeg kan kjøpe på returen, så slipper jeg å dra på så mye baggasje. En smule proteksjonistisk tanke også til tross for at jeg må betale dobbel pris for varene i Norge sammenliknet med feriestedet.

Endelig framme

Om lag 4 timer etter take-off fra Harstad/Narvik lufthavn, setter Airbus-maskinen fra Balkan Holiday - (merker du hvilepulsen i navnet?) - landingshjulene behagelig ned i asfalten på Burgas airport. Applausen som følger fra om lag 150 Hålogalendinger er jeg usikker hva betyr; Er det flyskrekken som får forløsning fordi vi er nede på jorda igjen? Er det en hyllest til flypersonalet - i cocpit som førte oss trygt fram - eller de i passasjerkabinen som løper fram og tilbake og serverer mat og drikke mellom trange seter, der du hele tiden må holde et godt grep med den ene hånden på kaffekoppen - eller vinglasset - av papp - slik at den ikke skvulper over når medpassasjeren foran forsøker å få opp plastdekslet på sandwichen? Eller er det rett og slett gleden ved tanken på at "Nå starter endelig ferien"? Jeg er ikke sikker. Kanskje var jeg uhøflig eller overlegen og selvgod fordi jeg ikke deltok i dette tilsynelatende spontane utbruddet? Uansett - Jeg tror alle passasjerer om bord hadde en slags indre genuin glede og positiv forventingsfølelse når flyet gjør touch-down. Deretter bærer det rett til passkontrollen hvor en myndig og mimikkløs person aldeles ikke har tenkt å kommunisere noen gledesfølelser. Hva? Er ikke folket her gjestfrie? Skjønner de ikke at her kommer en kapitalsterk nordmann som bare lengter etter å la plastkortet gå varmt i betalingsterminalene og dele ut drikkepenger til tjenerstaben? Apropos passkontrollen. Siden jeg kommer fra det rike landet i nord, bidrar gjennom skattepengene med millioner til EU-kassa, - stimer jeg sporenskrens i retning skiltet "EU- and Schengen citisens". Jeg har hørt at vi egentlig ikke trenger pass når vi reiser i det såkalte Schengen-området. Politiet anbefaler likevel at vi ikke drar til utlandet uten pass, fordi det er det eneste gyldige ID-papiret.  Nuvel, et pass koster jo bare snaue 500,- kroner. Halve prisen for barn. En familie på fire skulle således slippe unna med halvannen tusen for verdipapiret, som du absolutt ikke bør miste på turen. Det kan koste deg dyrt. Særlig hvis uvedkommende stjelder identiteten din! Hvordan er slikt mulig da? OK,- da har du ikke sett filmen "The Net" med Sandra Bullock.  Det var i 1995. Nå lever vi i paradoksenes tidsalder - eller er det kontrastenes tidsalder - eller mulighetens tidsalder? - Planet Earth 2011 - Stedet i Universet der alt er mulig? ID tyveri kan man forsikre seg mot. - får vurdere det - jeg som liker å menge meg med øst-europeere, arabere og grekere - i utlandet - en gang i året.

Sunny Beach - Bulgaria

Feriemålet

Så bærer det av sted til Sunny Beach. Bare navnet får ordene Barnevika, Gressholmene, Nupen og Kvitnes-bukta til å blekne i sammenligning. Så skal det sies at der er noen forskjeller! 

Selv om jeg innehar MC-lappe har jeg ingen planer om å leie noen motorisert tohjuling i dette trafikk-kaoset. Jeg har opplevd det værre - i Tyrkia - der dristet jeg meg likevel til å være sjåfør en gang - ikke på to hjul - død og pine - men da var jeg yngre og mer udødelig! OK, - Jeg skal ikke overdramatisere trafikkforholdene her. Jeg vet ikke om de har bomringer, men flyten synes ganske bra - selv om det er mange trafikkanter på veiene. Det er i hvert fall ingen hull i veiene her slik som hjemme, - dermed blir det ingen ubehagelig halvtime i bussen fra flyplassen og inn til hotellet.  Inne i selve resorten der flere tusen mennesker myldrer omkring i gatene synes det ikke å være noen umiddelbar trafikkfare. Et tyve-talls heste-taxi med pyntede karjoler transporterer turister fram og tilbake gjennom gatene. For 100 kr. får du en kjøretur Resorten rundt som varer om lag 30 minutter. Folk i karjolen smiler og knipser bilder av seg selv og filmer mens frau-lukten må være åpenbar og tettsittende når mærra traver avsted. Jeg er jo opprinnelig oppvokst på landsbygda og har derfor noe erfaring med å sitte på vogna bak en hest - opplevelsen jeg måtte få her bryr jeg meg derfor ikke så mye om, men de har det sikkert fint og romantisk de som aldri har prøvd dette framkomstmidlet og som ønsker en ekstraoppføring i minneboka. Sa jeg kontrastenes tidsalder?  Hva gjør de hestene inne i en moderne by? Ålright - det var disse opplevelsene da.

Turistransport

Kvalitetshotell

Vi har valgt et fire stjerner pluss hotell denne gangen. Fem er vist maks - så jeg er meget spent på standarden. Etter innsjekk blir vi geleidet til hotellrommet av en piccolo som høflig og vennlig tar seg av baggasjen og instruerer bruk av safe-deposit-box på rommet hvor verdisaker kan oppbevares i forbindelse med oppholdet. Siden jeg må betale ekstra for dette spør jeg om det virkelig er nødvendig med denne forsikringen? Oh yeah, er svaret jeg får, og dermed blir mitt naturlige paranoia-instinkt vekket til livet. De neste dagers erfaring får meg likevel til å lure på hvorfor det skulle være nødvendig å låse inn saker og ting - på et allerede sikret hotellrom i fjerde etasje - der alt går i "slow motion". Siden jeg har noe saltvann i årene fra et liv tilbake på tidlig 1980-tall, - skjønner jeg også at rommet godt kan bli hjemsøkt av usynlige proffer som fjerner verdiene dine mens du ånder inn sydlandske dufter og har puls på rundt 55-60/min - hvilket innebærer at din observasjonsevne er redusert. Uansett - hotellet, maten, renholdet, servicevennligheten, masøsen - praktisk talt alt som jeg forventer fra et hotellopphold - er upåklagelig. Her lar de ikke en skitten kopp eller glass stå på bordet etter at siste slurk av innholdet er tatt. Observante øyne sørger raskt for at det ikke ligger en eneste brødsmule i stolen etter gjesten som forlater. - Kost og støvbrett feier over med lett og raske håndbevegelser. Frokostbufféen er ikke overdådig, men har alt nødvendig næringsinnhold for en god start på dagen. Forsyningene følger også på fortløpende. Ingen av gjestene kommer derfor på tanken om å spørre om de har flere egg eller tomater, eller om de kan fylle opp juice-beholderen.

Shopping

Shopping gate

Det finnes imidlertid mange og varierte framkomstmuligheter for å få se de utallige og endeløse salgsbodene, restauranter, sex-shops - ja, der de selger leketøy og viagra til voksne - apoteker, casino, frisørsalonger der du kan få den beste manikyr, pedityr, haircut og hair-extension, hair-color og jeg vet ikke hva. Jeg har jo selv ikke bruk for så mye av dette, men skjønner nødvendighet og markedsgrunnlaget for disse forretningene. Så har vi alle karaokebarene, strikkhopp og tivoli, - McDonalds og badeland. Skulle du ikke orke å bruke føttene - noe jeg likevel anbefaler pga kaloriballansen - kan du sette deg på ett av de mange mini-togene som går i endeløs skytteltrafikk fram og tilbake langs det 7-8 km lange og 1 km brede turistområdet, eller sykle, - eller ta en av de svært mange taxiene som ser ut til å være parkert mesteparten av tiden - mens sjåførene står å småprater med hverandre og tar seg en røyk.

Salgsbodene, ja? Herregud så mange - hatter, solbriller, solkrem, skjørt, håndduker, skjorter, sminke, smykker. Shorts og badebukser, vesker i alle fasonger - for ikke å snakke om alle par sko. Selvfølgelig får du kjøpt sprit, vin og sigaretter i hver femte sjappe. Lekesaker for de minste som blinker og lager (u)lyder hører selvsagt med. Lekevåpen og laserpenner - de som flypilotene er fortvilet over eksisterer og som setter flysikkerheten i fare. Alt til noen skarve kroner - eller Leva som den lokale valutaen heter -  pr. stykke. Det skal de ha - de som står fra morgen til kveld i salgsbodene - utholdenhet og arbeidsmoralen må være helt i toppsjiktet. Om motiviasjonen er stor fortjeneste vites ikke, men noen ganger synes det som om det er langt og lenge mellom hver kunde som virkelig kjøper noe - og da gjerne for ca. 30,- kroner. Mye røyk går imidlertid ned i lungene i løpet av arbeidsdagen. Jeg skulle anta at for ca. 500,- kroner kunne jeg dresse opp til nødvendig opphold for ferieuken - da har jeg både til badelivet på dagtid og restaurantbesøket om kvelden. Hvorfor i all verden pakket jeg også denne gangen med hjemmefra flere truser, sokker, syv skjorter, to badebukser, tre shortser, langbukse, regnjakke, snorkel og dykkermaske? Ja - nå hadde jeg selvsagt alt dette nødvendige fra før - selv om badebuksa ser noe slitt ut og kanskje en smule gjennomsiktig. Så ble det likevel til at jeg kjøpte ei ny. Jeg innrømmer også at det ble ny shorts og noen skjorter. Måtte jo ha meg et par nye solbriller -  i tillegg til de tre jeg har i fra før.

Opplevelser

Hva som er mest minnerik fra en slik uke er nok veldig individuelt - og avhenger - vil jeg anta - noe av alder. For egen del nøt jeg mange timer i horisontal stilling på et liggeunderlag mens hånden gled lekende gjennom varm sand, samtidig som tankene svever. Når heten fra sola blir for intens er det bare å trekke pusten, stramme til magemusklene og late som man er 25 og oppvokst ved og bor i en badeby - nær tennisbanen - og så gjøre noen muskelspill - for deretter å stupe rett i kjølevannet. Men jeg forsøker å la forfengeligheten ligge. Her finnes unge og gamle. Smale kropper og brede kropper. Lekre - noen vil også mene der finnes ekle - men også en hel rekke smekre kropper.  Den europeiske velstanden tyter imidlertid godt ut over badebuksa og gjennom badedrakten på veldig mange - spesielt 40+ generasjonen. Nå er det usikkert om denne måleparameteren holder i vår tidsalder. Før i tiden var det jo de som hadde rikelig mat som var velstående - om dette gjelder også i dag er jeg ikke helt sikker på.

Drømmene

Jeg kan liksom ikke helt få taket på det, og vil ikke overdrive min begeistring - 1 uke er nok for denne gang - men det er noe ved solfylte strender og Middelhavs- (og Svartehavs) -kulturen om sommeren som lokker og gjør at jeg forhåpentligvis får anledning til flere varme dager tilbragt i feriemodus nær sol, strand og sjø - der en lett lunsj kan inntas med små sandkorn klistret til føttene - og solkremen, mens man nipper til et glass hvitvin - eller to.  En ting er ihvertfall helt sikkert; Det er alltid noen som vil ha tak i feriepengene mine. - Nå venter nye byggningsprosjekter hjemme.

...till next time........

Sunset in Adriatic Sea

Vil du se mer ->