Byplanlegging - tenk globalt

Byutvikling dreier seg om mer enn bygninger og veier.

De som skal bære kostnadene må ha lønnsomme, meningsfulle og spennende arbeidsoppgaver samt kunnskap i tråd med etterspørsel og levesett på den andre siden av kloden.

Identitet og følelser - sterke drivkrefter
Den pågående byplanleggingen som ble presentert på folkemøtet i Harstad onsdag 12. november er både interessant og engasjerende.  Mange som er oppvokst, bor og har sitt virke i Harstad, har også knyttet sin egen identitet til byen. På den måten blir man også følelsesmessig engasjert.  Det så vi eksempler på da debatten rundt veipakke Harstad og bompengesaken var på sitt heteste. Også debatten om nye veinavn eller når moroklompen Truls Svendsen kalte byen vår for et tettsted, ble sinnene satt i kok.

Folkemøtet om byplanleggingen fikk også fram ulike syn på bakgrunn av særinteresser. Det er vel og bra fordi det holder liv i demokratiet, - en viktig parameter for vår velstandsutvikling.

Noen vil f.eks. beholde mye av det bestående av hensyn til kultur, historie, mindre markedsliberalt press osv.  Andre ser for seg nye signalbygg der handel, vekst og modernisering er i fokus.  Utseende på bygningene, plassering og hvordan trafikken skal ledes er selvsagt viktig, men vi må heller ikke glemme å spørre om innholdet, hvem som vil investere, hva som er prisen og hvem kan betale?

Cruiseskip besøker Harstad - juli 2014

Faktaopplysninger er da nødvendig som beslutningsgrunnlag. Ett eksempel fikk vi presentert på folkemøtet av næringssjef Bjørn Akselsen i Harstad kommune . Han kunne fortelle om fordeling av generell handelsvekst mellom netthandel og tradisjonell butikkhandel.  Her viser tallene 11% vs. 1,5%.  Dette illustrerer en endring i adferd hos kundene. Utfordringen ligger hos butikkeierne og de næringsdrivende å tilpasse seg en slik utvikling, men Akselsen trakk også fram at samspill og attraktivitet er viktige faktorer for å skape tiltrekningskraften som skal til for den nødvendige konkurransekraften som i neste omgang er veien til suksess. Hva er så utfordringene?

Globalisering

Enten vi liker det eller ikke, lever vi i en globalisert verden. Med globalisering mener vi "en prosess av økende samhandling mellom samfunn der hendelser i en verdensdel i økende grad har innflytelse på mennesker og samfunn i en annen verdensdel". Dette betyr også et handels og adferdsmønster i befolkningen som er totalt annerledes enn hva det var i 1990. Her finner vi da årsaken til hvorfor økningen i netthandelen er større  enn i tradisjonell butikk. Varer, tjenester, kapital og arbeidskraft har stor frihet i det globale system. For eksempel medførte veksten i Kina etter at landet ble med i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) i 1994 at kinesiske varer ble billigere hos oss samtidig som Norge profitterte på økt oljepris som følge av kinesernes inntog på verdensmarkedet. Oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 skaffet USA en ledende rolle i det globale bildet. Dette medførte økt amerikansk innflytelse på svært mange områder over store deler av verden, - ikke minst kulturelt og teknologisk, noe som igjen ga økt handelsmuligheter. De som har utnyttet potensialene har hatt gode vekstvilkår. 

Siden 1990 har det altså skjedd store strukturendringer på mange områder i samfunnet som følge av globaliseringen. Vi må derfor tilpasse utdanning og levemønster i lys av dette.  Det store spørsmålet er derfor: Hvilke trender og viktige faktorer må hensyntas for at den framtidige utbyggingen i byen skal være avstemt med de fremtidige behov? Mange andre spørsmål reiser seg da i kjølevannet. Hvilken etterspørsel ser vi for oss i takt med den globale utviklingen? Hva skal være Harstads foretrukne salgsvare og hvem er kundene? Svarene kan neppe gis entydig, men heller utvikles gjennom et samspill der både unge og gamle aktører er bidragsytere.

Eksport - nasjonale men også lokale produkter

Norge er en energi- og fiskerinasjon. Ennu lever landet godt på dette, men verden er altså hele tiden i forandring.  For et par uker siden undertegnet USA og Kina en bilateral avtale der de forplikter seg til å redusere fossilt utslipp. Dette kan få konsekvenser for Norge dersom oljeprisene faller og inntektsgrunnlaget herfra svikter. Forøvrig er jo dette allerede en realitet. Hvilke betydning har det når verden ser ut til å gjøre alvor av å redusere forurensning fra fossilt utslipp? I Kina er dette høyaktuelt. Folk hverken kan eller vil bo i områder der de ikke kan puste.

Fiskeri- og havbruknæringen har utvilsomt stort potensial i nord, men hvilke andre områder skal bli den framtidige salgsvare og fortrinn for landet, regionen og byen dersom store strukturendringer på verdensbasis forandrer vår eksportøkonomi? Kan det være at Harstad på ny blir en stor og viktig by for Forsvaret, eller er utdanning innen samfunnssikkerhet og beredskap den største vekstnæringen og også en mulig eksportvare?

Mange av deltakerne på folkemøtet vil muligens bo på Bergsodden eller i Melvika når virkningene av byplanen skal oppsummeres. Da trenger de villige, kunnskapsrike og interesserte hender. Det er derfor også viktig å få utviklet byen på de unges premisser og deres framtidige attraksjonsbehov. De unge trenger da selvsagt boliger de har råd til å betjene, gode veinett, byrom og kultur og opplevelser, samt butikker i tråd med deres levesett. Selvsagt kommer også trygghet og gode vilkår for barna inn i dette bildet. Utradisjonelle løsninger kan da være nøkkelen, men har kapitalkreftene inklusiv stat og kommune evne og vilje til å investere og i hvilken retning skal det satses?

foto: Stad skipstunell

Vestlandsbedriften Brødrene Aa regner med at de om noen år har bygd en ny type hurtigående superkatamaran som vil revolusjonere godstransporten langs kysten. Denne båttypen vil kunne redusere CO2 og drivstoffutslippene med 40 %. Kan det tenkes at skipsleia på ny kommer til å være den foretrukne vei når det gjelder varetransport? Harstad som handels- og verftsby kan sannsynligvis ha mye å vinne på en fremtidskurs i retning havn og sjø. Harstad har jo alltid vært en sjøfartsby. Igjen trekker jeg dette fram som et eksempel.

Samhandling
Basert på det ovennevnte kan vi slutte at landet har behov for videreutvikling og nyskaping innen områder som påvirkes av globale forhold. Til dette trengs det kunnskap. Det er ingen ting som tilsier at Harstad ikke kan bli en sterk bidragsyter til dette på linje med eller hakket bedre enn sunnmøringer? Det gjelder bare å forene den eksisterende kompetanse med nye idéer. Det kan være en utfordring dersom bidragsyterne sitter perifert. Kan vi da forestille oss en mosaikk i sentrum der gamle og unge i samhandling med kultur og arbeidsliv spiller ball, tar en svømmetur eller ser et teaterstykke i lunsjpausen mellom øktene av byråkrati, opplæring, kreativitet og handel? Så kan jo deler av produktene også vises fram for turistene samtidig som varene utenfra bringes rett inn i sentrum sjøveien?  De endelige løsninger har jeg ikke, men dersom de som deltar synes det er spennende, morsomt og har fått sin plass etter egne interesser og i tillegg kan leve økonomisk av det de skaper, skulle alt ligge til rette for at byen ved 200-årsjubileumet fortsatt har visjonen "Attraktiv hele livet". Det gjelder bare å enes om en felles identitet.