R10

Om vitenskapens og gudstroens dilemmaer 

Hvorvidt framtidens sannheter og den beste utviklingen ligger i vitenskapelige eller religiøse skrifter, er ikke opp til min kunnskap å gi noe svar på. At det kommer til å bli både blodige og harde verbale slagsmål for å oppnå de mest overbevisende argumenter, er likevel ikke vanskelig å tenke seg.

Som medlem av fagforeningen NITO får jeg jevnlig tidsskriftet Teknisk Ukeblad tilsendt i min postkasse. Magasinet har artikler om ulike teknologiske framskritt og utvikling. Imidlertid melder redaksjonen at jeg nå har fått oversendt den siste papirutgaven. Bladet er fundamentert tilbake til 1854 da 26 år gamle Anders Rosing og fire av hans venner kom med den første utgave av Polyteknisk Tidsskrift (PT). Rosing hadde studert kjemi og fysikk i København siden han var 15 år. Begrunnelsen for utgivelsen var mangelen på kunnskap og behovet for økt levestandard. «Man finder her tillands såre almindelig en fuldstændig Uvidenhed om de aller vigtigste naturvidenskabelige Resultater og en fuldkommen Mangel på Kundskab om de simpleste Naturlover, selv hos dem, der ellers og i andre Retninger står høit i Kundskab og Dannelse», het det. I samtiden utviklet den britiske naturvitenskapsmannen Charles Darwin (1809-1882) den verdenskjente hypotesen eller evolusjonsteorien i sitt verk «Apenes opprinnelse» som tar for seg at alt liv på jorden er i slekt og har utviklet seg over mange millioner år.

Nå har det gått 170 år siden PTs utgivelse og verden har sett utallige oppfinnelser og hatt en formidabel utvikling når det kommer til teknologiske og naturvitenskapelige oppfinnelser.  Det er nok å nevne ord som bil, fly, radio, TV og datamaskiner.  Noen vil kanskje hevde at først- og sistnevnte er djevelens redskaper etter som de har forårsaket en mengde bannskapsord og tilført sorger og nederlag for mange. Dessuten truer utviklingen på disse områdene både miljøet og strømprisene.

Mon tro hadde verden vært et bedre sted om menneskeheten hadde forholdt seg til det som i dag betegnes som ung-jord kreasjonister. I en kronikk i VG lørdag 21. desember skriver geolog og sakprosaforfatter Reidar Müller om dette. Kreasjonistenes syn er en fornektelse av evolusjonsteorien og følgelig vitenskapelige påstander om at livet på jorden har utviklet seg fra bakterier for 3,5 milliarder år siden til dagens enorme mangfold med dyr og planter – og mennesker. At menneskeheten har utviklet seg via apestadiet har for mange i den vestlige verden ikke vært vanskelig å akseptere etter som dette er essensielt i en vitenskapelig forståelse av hvordan livet på jorda arter seg.  Müller skriver at denne kunnskap nå er under press. Ikke minst blant politikere og troende. Antar det også gjelder de som måtte følge den irske erkebiskopen James Usshers teori, der han i 1654 basert på en tilbakeregning til Adam og Evas tid, antok at jorden ble skapt av vårherre den 23. oktober 4004 f.Kr. Altså for om lag seks tusen år siden. Dette strider sterkt mot Darwins teori. Undersøkelser viser antakelse om at 30-40 % av den amerikanske befolkningen ikke tror på evolusjonsteorien. Kan vi tolke dette til at millioner av den vestlige befolkningen snart vil være villig til å ta seg en tur på leting etter Noahs ark i fjellene i Midt-Østen?

Lykke til sier nå jeg som ble født og velsignet i den norske statskirken, fikk statsautorisert skolegang der barneskoledagen ble innledet med fadervår og salmevers mens salige lærer Larsen tråkket luft og toner ut av orgelet i klasserommet.  Senere tok jeg teknisk utdannelse og fikk også annen innsikt. Dog kom det ikke noen vitenskapelige artikler av den grunn. Kjemi var dessuten ikke mitt sterkeste fag, men vi hadde tidvis mye moro med C2H5OH. Skolegangen ga meg da også et arbeidsliv der jeg har nydt godt av ferie og fridager - uten kirketid, både til påske og jul.

Med på min livsreise har jeg også fått innsikt i hvordan deler av verdens kreasjonister – enten de bekjenner seg til den ene eller den andre trosretning – ved hjelp av teknologisk og vitenskapelig utvikling klarer å skape ødeleggelser og fordervelse for mange andre. Da er det kanskje lett å spekulere om Homo Sapiens kan være på vei tilbake til et tidligere gjennomgått stadium i evolusjonen. En medvirkende årsak er muligens bruk av KI (kunstig intelligens), en teknologisk oppfinnelse som har hatt en formidabel utvikling de siste årene. Ifølge en studie fra The Warton School scorer elever som bruker KI høyere på prøver, men studien viser også at disse husker og lærer mindre. Mennesker kan altså i framtiden få mindre behov for å anstrenge hjernen med en mulig konsekvens av å bli litt dummere? Det kan se ut som man i deler av verden ligger an til å ta ledelsen i denne evolusjonsfasen – både med og uten bruk av KI. På den andre siden er det jo ikke utenkelig at de som anstrenger hjernen minst og handler raskest egentlig er de smarteste som oppnår seire og videre utvikling.
Ut fra all elendighet vi blir eksponert for i mediebildet, tar mange skribenter til orde for å klamre seg til håpet. Det er jo selvsagt lov å folde hendene og ha troen. Det gjør jo både den russisk ortodokse patriarken og yppersteprestene i Kabul, Teheran og Jerusalem og deres forgjengere gjennom et par tusen år. Mitt håp er imidlertid at jorda ikke igjen blir flat eller at det blir fritt for strøm i stikkontakten til julelysene i mørketida her nord. Så kan det jo i fortsettelsen atter legges gaver, gjerne med gode bøker – om enn ikke med bare vitenskapelig innhold -, under juletreet. Håpet kan jo også være at de «der ellers står høit i Dannelse» får mulighet til å unngå «fuldstændig uvidenhet eller Mangel på Kundskab» og at det derigjennom kan utvikles god leve- og livsstandard for befolkningen.

(Teksten er ikke skrevet av GPT)